Primære og sekundære behov -

Hvorfor i alle dager skal vi lese fortellinger? Hvorfor skal vi lese i det hele tatt? Jeg mener, lesing tar tid og det går så mye fortere å slå på TVen. Hva er vitsen?

Gjennom alle tider har mennesker hatt behov for å sosialisere med andre mennesker. Vi er et flokkdyr, det er bare å slå fast. Vi samles for å gjøre livet lettere for hver og en av oss. Det er i grunnen derfor de første menneskene slo seg sammen: Det var enklere å få dekket primærbehovene sine ved å være flere. Det er enklere å skaffe mat og ly. Jo flere som jager et bytte, jo større sjanser er det for å nedlegge det. Og jo flere som er involvert matauken, jo bedre og mer variert mat får man. Slik er det i dagens samfunn også. Noen har i oppgave å produsere mat slik at tid blir frigjort for andre, slik at de kan ta seg av andre oppgaver. Det er slik samfunnet fungerer.

Men hva gjør vi når primærbehovene er dekket? Hva gjør vi når vi er mette og varme? Det er ikke slik at vi på død og liv skal bort fra andre mennesker. (Dette gjelder iallefall for de fleste av oss.) Nei, når primærbehovene er dekket, har vi andre behov som vi gjerne involverer andre mennesker i. Kultur er et slikt behov.

Kultur er kort fortalt alt det vi krydrer livet med: Vakre klær og smykker framfor bare klær for å holde varmen, god mat, musikk, teater, lek og sport, men ikke minst fortellinga. Våre forfedre fortalte historier av to gunner, både for å overføre informasjon til neste generasjon, men også for å underholde. Eventyret er underholdende, men det er samtidig et forsøk på å lære andre at det lønner seg å være god og snill. De slemme, som jo også er stygge, taper alltid. Det er de snille som vinner prinsessa og halve kongeriket.

I dag har vi mye tid til overs. Vi får enkelt dekka primærbehovene der vi lever våre beskytta liv. Mat blir servert og vi bor alle i varme og trygge hus. Vi har massevis av tid til overs! Ingen andre har noensinne hatt så mye tid til underholdning. Og vi bruker av tida vår på underholdning, vi lar oss underholde. Det er litt synd at vi heller velger den ferdig-fordøyde formen for underholdning (TV) framfor den som kan stimulere fantasien og kreativiteten (fortellinga).

Derfor skal vi lese eller høre på fortellinger - for de skaper bilder i hver og en av oss som er unike. Prinsessa til Magnus er forskjellig fra prinsessa til Fredrik, men likevel er de prinsesser. Og kanskje prinsessa slettes ikke er en prinsesse, men en prins? For Hege hører eller leser også fortellinga, og ho er jo ikke interessert i prinsesser. Det å høre eller lese fortellinger har alltid vært viktig for mennesker, og det tror jeg det er for dagens mennesker også.