Adaptasjon

Adaptasjon er når en tekst blir bearbeidet innenfor gitte rammer. Teksten må fortsatt være gjenkjenbar. Som regel så snakker vi om adaptasjon fra bok til film, men som vi har tatt opp i norsken så kan dette være en altfor snever forståelse av hva adaptasjon egentlig er.
Teksten "Gullivers reiser", skrevet av Jonathan Swift og publisert i 1726 under pseudonymet Lemuel Gulliver, er en slik tekst som opp gjennom årene har blitt adaptert på mange måter.
Jonathan Swifts tekst er for det første oversatt til diverse språk. På sett og vis er dette også en form for adaptasjon siden det fortsatt ikke lar seg gjøre å overføre en tekst 100% fra et språk til et annet.
Senere er teksten omskrevet for å nå en annen målgruppe enn den teksten egentlig er skrevet for. "Gullivers reiser" har opp gjennom årene blitt til en eventyrfortelling for barn, noe den slettes ikke var da den ble skrevet ned på 1700-tallet. Teksten er skrevet for lærde mennesker, men på grunn av tekstens allegoriske form, er den i vår moderne verden blitt oppfattet på helt feil måte.

Satire - hva er det?

Satire er vittig spott, det vil si en forteller- eller kunstform som kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtida på en humoristisk og poengtert måte. Satiren bruker gjerne ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemene eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter. Satire kan være reint underholdende eller brukes som politisk kampmiddel og omfatter alt fra spydige kommentarer og vitser til refsende pamfletter og store diktverk. En god satire kan derfor ha en viktig frigjørende funksjon i samfunnets regulering av makt.

I stater hvor ytringsfriheten ikke er like velfungerende som i vårt Norge, er satire en viktig sjanger for å få uttrykt kritikk av myndighetene. Satire er en intelligent sjanger som krever kunnskaper for å forstå. Satire brukes både om et språklig virkemiddel, som en litterær sjanger og adjektiv om noe som er tildekt samfunnskritisk. Satire er et av flere allegoriske virkemidler/sjangre.

Kjente satiriske verk er tekstene fra klassisismen: "Robinson Crusoe", "Gullivers reise" og "Niels Klims...". Det kjente TV-programmet "Nytt på nytt" har har en satirisk undertone.

Kongepudler, Kindereggeffekten og klassekamerater

"Kongepudler" er en norsk satirisk roman som kom ut i 2006. Boken er skrevet av en anonym forfatter, og ble utgitt på Kagge forlag. Boken ble også publisert som føljetong i Dagbladet, og som lydbok lest av Bjørn Sundqvist i 2006.

Hovedplottet i boken går ut på at kulturminister Trond Giske slår seg sammen med Ari Behn for å kaste Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, og selv ta makten i Norge.

"Kinderegg-effekten" (2007) er oppfølger til "Kongepudler", og er dermed bok nummer to i noe som etterhvert skulle vise seg å bli en trilogi.
Boka er en kildesortert miljøthriller om hotellkongen Petter Stordalen, kronprinsparet, mektige politikere, finansfolk, miljøeliten og verdenstjerner som Robbie Williams, Al Gore og Arnold Schwarzenegger. Romanen utspiller seg i vår nære fermtid. Åstedet er Hafjell, nord for Lillehammer, der alt er klart for åpningen av verdens mest miljøvennlige skisenter. Senteret møter innbitt motstand fra ukjente fiender som vil sabotere den storslåtte åpningsseremonien. Kinderegg-effekten er en dramatisk fortelling med CO2-frie utslipp av stort og smått, kjent og ukjent fra maktens innerste sirkler. Dette er en klimavennlig bok det vil bli snakket om så lenge det finnes global oppvarming.


I 2009 kom en oppfølger til den anonyme utgivelsen. «Klassekamerater» begynner med «namedroppingen» allerede ved første side når Martine Aurdal kommer for å besøke Jens på oppdrag fra Cappelen Damms forlagssjef Anders Heger.

Aurdal funderer på hvordan Jens Stoltenberg har det med DnB Nor-skandalen og møter en oppskjørtet Karl Schjøtt-Pedersen. Det viser seg nemlig at statsministeren er blitt søkk borte. Dermed får hun i oppdrag av Jonas Gahr Støre og finne den forsvunne statsminister.

This is England

Fram til 17. februar er den fantastiske filmen "This is England" tilgjengelig på nettet, gratis. Benytt sjansen til å se den på denne lenka.

Filmen handler om en ung gutt som er ensom, men som møter venner som man minst av alt kunne vente ville akseptere en småfeit liten gutt i åttitallets England. Filmen anbefales!

Dansk er vanskelig!

Danske barn snakker seinere
Danske barn bruker lengre tid på å lære seg å snakke enn norske og danske. Når svenske barn er 15 måneder kan de ca 130 ord. Danske barn på samme alder kan 80. Det har forskere med Center for Børnesprog ved Syddansk Universitet i Odense i Danmark funnet ut.

Dorthe Bleses, leder for Center for børnesprog, Syddansk Universitet.
Dorthe Bleses er leder for barnespråksenteret i Odense. På starten av 2000-tallet jobba hun med en annen undersøkelse hvor de skulle se på forståelsen av fortidsendelser hos islandske, norske og danske barn.

Lydene har skylda
De regna med at norske og danske barn ville stille ganske likt, siden bøyingssystemene er så like. På islandsk bøyes verbene i både kjønn, tall og konjunktiv, så man skulle tro at islandske barn hadde større utfordringer.

- Vi ble veldig overraska da vi oppdaga hvor langsomme danske barn var i forhold til de norske, forteller Dorthe Bleses.

De fant ut at det er de danske lydene som har skylda.

Ingen ordgrenser
Når en danske skal si «gade», høres det ut som «geee», med en slags slapp mellomting mellom d og æ midt inni et sted. Konsonanten d blir til en halvvokal. Samtidig svekkes e’en i slutten av ordet og blir til noe som likner en ø.

Når man så skravler i vei med slike vokaliserte konsonanter og svekka vokaler i slutten av ordene, blir det vanskelig å oppfatte hvor en stavelse slutter og en ny begynner. Like vanskelig er det å høre når et ord er ferdig og det neste begynner.

Eksemplene under er henta fra nettsidene til Center for Børnesprog i Odense, og de viser forskjellen mellom svensk og dansk.

Hurtigsnakk
Som om ikke dette var nok: danskene snakker også fortere enn nordmenn og svensker. En undersøkelse viser at mens svensker sier tre ord i sekundet, får danskene pressa inn fire. Det greier de nettopp fordi de lager slike vokallyder og trekker dem sammen.

Å snakke slik er sikkert effektivt og greit for dem som behersker det, men små danske barn sliter med å oppfatte hvordan deres eget morsmål er bygd opp, forteller Dorte Bleses.

Å lære dansk har vært både frustrerende og vanskelig for italienske Annalisa Savaresi. Hun er gift med en danske og bor i København. Nå har hun gått et helt år på danskkurs, men hun føler slett ikke at hun behersker språket.

En dag fikk hun en e-post fra en annen kursdeltaker med danskesketsjen til Harald, Bård og Atle. Filmklippet har gått som en farsott blant utlendinger i København som prøver å lære seg dansk.

- Vi ble så letta da vi så at sjøl nordmenn har problemer med å forstå de danske lydene, sier Annalisa. Akkurat som de norske komikerne har hun observert at dansker påfallende ofte sier ”Hvad?” og ”Kan du genta?”.

valentine

Hvordan få fart på gutter og lesing?

Gutter leser mindre enn jenter, hvorfor det egentlig? Er det fordi det ikke finnes tekster som appellerer til gutter, eller er det fordi gutter ikke har ro til å sitte ned og lese? Eller er det fordi lærerne på skolen, de som finner bøkene til guttene, er damer, og de har ikke peiling på hva gutter liker? Guttene er rett og slett misforstått av kvinnelige lærere?

OK - lærerne forstår ikke, og lite kan vel gjøres med det, men hva med mor og far og alle de andre som gutter møter utenom skoletida? Jo, det finnes håp: Se hva www.ap.no sier om gutter og lesing:

Hvordan tenne leselysten hos guttene? Det handler om å treffe godt med valg av bok. Noen sjekkpunkter:

Hvordan er leseferdighetene til gutten?

Hva er han virkelig interessert i?

Få litt oversikt over hva som finnes innen ulike sjangre, temaer og vanskelighetsgrad.

Her er noen av de bøkene som kan egne seg på en startmeny.

7 år: Fotball vel!
Enkel start: prøv fotball. Bøkene om Kasper av Jørn Jensen (Cappelen Damm) eller Glenn Ringtveds Dreamteam-serie (Aschehoug) fungerer godt. Innen fantasy er Sarinbøkene av Benni Bødtker (Gyldendal) eksempel på fengende lettleste bøker. Tegneserier kan smøre lesestarten. Asterix er et morsomt alternativ til Donald. Dessuten finnes klassikere nå som tegneserier. Tom Sawyer av Mark Twain er et eksempel.

10 år: Fantasy og action
Litt eldre gutter som har sans for fantasy, får mye stoff i Rubin Eliassens Phenomena-serien (Gyldendal). Bjørn Sortlands Kunstdetektivene (Aschehoug) er realistisk og eventyrlig action som forener spenning med kunnskapsformidling om kunst og geografi. Tam Tiggergutt av Jo Salmson (Cappelen Damm) kan med en viss rett kalles Harry Potter for yngre, magisk men mye lettere enn den mer krevende giganten.

12 år: Mørkere sug
Med årene kommer gjerne ønsket om tøffere saker, men uten at det skal være for komplisert. Arne Svingen, Jon Ewo og Ingunn Aamodt har svart på denne forventningen med lettgrøsser-serien Marg og bein (Cappelen Damm). En meget engasjert ungdomsskolebibliotekar holder frem Darren Shan-serien som en effektiv bokåpner. Det handler om vampyrer, men forvent ikke romantikk. Humor kan også tine frosne bokfingre. Jeff Kinneys tegneserie En pingles dagbok (Gyldendal) er strålende.

14 år: Episk
Tenåringer tåler storslåtte opplegg, selv om de ikke er veldig lesevante. Dødslekene-serien av Suzanne Collins (Gyldendal) appellerer som handingstett og tankevekkende fremtidsepos, med en fascinerende jente i hovedrollen.

I Gone-serien av Michael Grant (Schibsted) er alle mennesker over 15 år forsvunnet.

En annen populær USA-import er Rich Riordans serie om Percy Jackson, inspirert av gresk gudeverden (Schibsted). En skurk i nærkontakt med alver er rammen om iren Eoin Colfers Artemis Fowl (Cappelen Damm). Herlige saker!

Fakta fenger også
Men det er ikke bare fantasifulle røverhistorier som kan trekke gutter til bøkene. For mange er fakta den fremste inspirasjon, og det finnes overdådige faktabøker om det aller meste. Gi den rette 10-åringen boken Istid, og du har startet et forskerliv. Eller gi næring til en spirende historiker med boken Erobrere (begge Norsk Fakta Forlag).

Tenk interesser. Fôr det bålet som brenner. Det gjelder fakta og fiksjon.

Valentinsdagen

Tror dere at valentinsdagen er en ny oppfinnelse som handelsstanden har dratt i gang for å tjene penger? Nei, slik er det faktisk ikke! En av de aller første tekstene som viser til valentinsdagen er skrevet av Geoffrey Chaucer som var en engelsk forfatter som levde i årene 1343-1400. Chaucer er mest kjent for å ha skrevet "Canterbury Tales" - en samling med kortere tekster som skal være fortellingene som et pilgrimstog fra London til Canterbury fortalte hverandre på turen for underholdningens del. Deler av denne teksten vil mange møte i løpet av norskundervisninga på vg2.

Valentinsteksten heter "The Birds Parliament" og handler om turtelduer som finner hverandre i kjærlighet i februar, og legger egg og får unger senere på våren. Allerede i middelalderen hadde man en tro på at våren ble varslet med at man fant kjærligheten, og at livet kom til å spire og gro jo nærmere sommer man kom. Det å være våryr, er med andre ord ikke en helt ny følelse.

Her er teksten:

The Parliament of Fowls

A garden saw I, full of blossomy boughs
Upon a river, in a green mead,
There as sweetness evermore enough is,
With flowers white, blue, yellow, and red,
And cold well-streams, nothing dead,
That swimming full of small fishes light,
With fins red and scales silver bright.

On every bough the birds heard I sing,
With voice of angels in their harmony;
Some busied themselves birds forth to bring;
The little coneys to here play did hie.
And further all about I could see
The dread filled roe, the buck, the hart and hind,
Squirrels, and beasts small of gentle kind.

Of instruments of strings in accord
Heard I so play a ravishing sweetness,
That God, that maker is of all and lord,
Had heard never better, as I guess.
Therewith a wind, scarcely it might be less,
Made in the leaves green a noise soft
Accordant to the fowls' song aloft.

Th'air of that place so a-temperate was
That never was grievance of hot nor cold.
There wax also every wholesome spice and grass;
No man may there wax sick nor old;
Yet was there joy more a thousandfold
Than man can tell; never would it be night,
But always clear day to any man's sight.

Tatt av kvinnen, og tatt av vinden.

For de av dere som straks skal i gang med å lese "Tatt av kvinnen" av Erlend Loe: Dere vet vel at tittelen er en lett omskriving av tittelen på en av tidenes største filmer, "Tatt av vinden"? Tittelen og forsida har referanse til den verdenskjente filmen fra 1939, men innholdet er en sterk kontrast til filmen. På hvilken måte? Kjønnsrollemønstrene er snudd totalt på hodet. I "Tatt av kvinnen" møter vi en ung mann som blir jaktet på, og senere passivisert, av en kvinne. Han blir gjenstand, eller et objekt, som andre legger premissene for. I "Tatt av vinden" er dette annerledes, her er det Scarlett O'Hara som blir objektet. Prøv å tenk litt på dette mens dere leser.

Vinternudist - er vi ikke alle det?

Romeo og Julie

Balkongscenen i "Romeo og Julie" (1595-96) av William Shakespeare er et høydepunkt innen verdenslitteraturen. Familiene Montague og Capulet er bitre fiender, men Romeo og Julie møtes og forelsker seg uten å vite hvem den andre er. I denne scenen erklærer Julie sin kjærlighet til Romeo uten å vite at han står i mørket og hører alt.

Den udødelige kjærlighetsscenen er gjort til en bassengscene i filmatiseringa fra 1996.

Verdens mest komplette dikt

William Shakespeares sonette 18.

Shall I compare thee to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer's lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm'd;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature's changing course untrimm'd;
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wander'st in his shade,
When in eternal lines to time thou growest:
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this and this gives life to thee.

Karin Boye - en dikter verdt å kjenne

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Diktskole - Hva skal til for å skrive gode dikt?

Akkurat det er det mange som har lurt på: Hvordan kan det ha seg at vi fortsatt husker poeten over alle poeter, eller burde jeg si forfatter over alle forfattere, William Shakespeare, mens vi har glemt diktene som klassen skrev i forrige måned? I følge de som kan lære andre kunsten med å skrive dikt, er oppskriften som følger:

1. Å gjenta lyd

Både rim og rytme dreier seg om å gjenta lyd. Med rim og rytme kan ein oppnå mange ulike verknader og stemningar. Ikkje minst passer det godt når ein vil få fram eit tydeleg driv og ein sterk puls.


2. Å overraska lesaren

Det å ta fatt i noko som ligg lagra i lesaren og vri på det, er ein poetisk teknikk som kan gje uventa perspektiv til teksten.



3. Å skriva fram ei tydeleg verd

Den første linja i eit dikt kan me oppfatta som ein liten sti som lesaren sine auge går inn i teksten på, eit landskap som set i gang ein prosess i den som les.



4. Å ta eit anna perspektiv

Når me skriv har me sjansen og fridommen til å vera kva me vil, og skriva ting som ikkje kan uttrykkjast på andre måtar.



5. Å lytta til stilla i oss og omkring oss

Å lytta til stilla i og omkring deg er ein måte å få kontakt med det som vil uttrykkjast. Slik kan det koma ting som er originale og heilt dine eigne.



6. Å sjå tinga som nye

For å bryta ned denne tåka av vanetankar og presentera verda som ny, som her! - og nå! — må poesien sprengja veg inn til menneska sitt medvit med å underleggjera tinga.



7. Å dela ei linje

Linjedeling er eit av dei grunnleggjande poetiske verktøya. Med dette kan ein oppnå svært ulike verknader. Her er eit ekstra godt høve til å oppnå overraskingar ved å innføra nye element til det som er etablert i linja før.



8. Å våga seg ut i ord

Det er eit eige trøkk i det å skriva sitt eige liv. Sjølvsagt veit me at liv er liv, og nokre bokstavar på eit ark eller ein skjerm, det er noko anna. Utfordringa vert nettopp å få liv i teksten, få livet inn i diktet så det kjennest.



9. Å skriva at eg elskar deg

Det er så lett å tru at sterke kjensler lagar gode dikt. Har ein verkeleg opplevd kraftige ting, så tenkjer ein at dette i seg sjølv er så mektige saker at det er bare å få det ned på eit eller anna vis. Men fellene er mange.



10. Å slutta mens enden er god

Det finst ei oppmoding til folk som skriv, som ofte vert gjenteken på engelsk. «Show them! Don't tell them!» Ei av syndene mot dette er ofte synleg ved at ein har teke med ei linje eller to for mykje på slutten av diktet.



11. Å granska grensene for språket

Kunsten granskar korleis ting kan uttrykkjast om igjen, på ein heilt ny måte. Det finst eit område mellom to ytterpunkt som gjev oss optimal utteljing; Det eine er eit heilt kvitt ark og det andre er eit ark som er fullstappa med tilfeldig samansette bokstavar. Heilt stille eller eit totalt kaos.



12. Å skriva seg inn i ei stor rørsle

Noko av det mest fascinerande med diktinga er at me kan setja i gang nokre rørsler som er annleis enn dei me gjer elles i kvardagen og i vårt daglege snakkespråk.

Se forøvrig denne lenka for å få den komplette guide til diktskriving!

Allusjoner

I teksten "Fugleelskerne" (1966) møter vi stadig vekk på allusjoner.Allusjoner er i følge Wikipedia

allusjon (av lat. «lek») er i retorikken en hentydning til eller et skjult sitat fra en annen tekst. Allusjoner forekommer i større og mindre grad i alle litterære sjangere og i film. Bibelen er den enkeltteksten det oftest alluderes eller hentydes til. Et eksempel er Jens Bjørneboe sitt dikt Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

------------------------------------------------------------
Ti bud til en ung mann som vil frem i verden


I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.


II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.


III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.


IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.


V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.


VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)


VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.


VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)


IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)


X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

-----------------------------------------------------------

I "Fugleelskerne" er allusjonene i stor grad bibelallusjoner. Caruso blir nærmest en jesusskikkelse som dør for de andres skyld. I slutten av stykket sier han blant annet "Herre, tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør"

"Dødssangen " fra Fugleelskerne

I slutten av stykket "Fugleelskerne" (1966) av Jens Bjørneboe, synger Caruso denne sangen

Se ellers denne lenka for artikler og anmeldelser fra "Aftenposten".

Min siste film

Sist søndag var jeg på "To på rømmen" på Ski kino. Der var vi hele gjengen. Mor, far, lillesøster på 10 og storebror på 12. I tillegg var lillesøsters venninne på 10 med. Mor og far syntes filmen var gammeldags og søt. Slik eventyrfilmer skal være. Storebror var skeptisk til å være med på en slik tegnefilm og ville heller ha vært hjemme og sett Liverpool-Chelsea på TV2 Premier League. Lillesøster ble aggresiv da mor bemerka at filmen var romantisk. Romanse skal ho jaggu ha seg frabedt. Lillesøsters venninne sa ingenting.

Animasjonen var fin, og det er fortsatt ganske nytt og spennende med kinoforestillinger i 3D. Hvorfor ikke prøve en romantisk animasjonsfil i 3D?

Grotten forblir æresbolig

Og da er det avklart, Grotten forblir æresbolig og ny beboer vil i løpet av våren få beskjed om å gjøre seg klar til innflytting til sommeren. For ordens skyld: Grotten er opprinnelig Henrik Wergelands hjem og ligger meget sentralt til i dagens slottspark. Boligen har vært æresbolig for kunstnere i Norge i en årrekke. De to siste beboerne i æresboligen er Arnulf Øverland og Arne Nordheim.

Litt ekkel, eller?

Biografier

Bortimot alle amerikanske presidenter i nyere tid har gjort det, Tony Blair har gjort det, og sistemann ut er USAs tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld.

De forsøker alle å korrigere sitt ettermæle gjennom å skrive sine memoarer fra tiden hvor de satt med makten.

Eks-president George W. Bush brukte ifølge USA-ekspert Svein Melby mye plass i sin bok på å forsvare de mest kontroversielle beslutningene han tok i kjølvannet av terrorangrepene i USA i 2001.

Og da spesielt invasjonen av Irak.

Hva er det som gjør en biografi interessant? Jo, det er det vi som lesere måtte få av ny informasjon. Det er ikke noe hensikt å lese en biografi som ikke tilfører leseren noe av interesse. Dette vil alltid være biografens store utfordring, spesielt de som skriver biografier om personer som tidligere har vært gjenstand for andre biografers gjennomgang.

Ungdommens kritikerpris

29 elever fra 3STB og 3STC på Ås vgs er i år jurymedlemmer i Ungdommens kritikerpris. De leser seg gjennom mengder av bøker, og målet er å kåre den aller beste boka sammen med juryklasser fra andre videregående skoler i landet.

NB! Bildet har ingenting med Ungdommens kritikerpris å gjøre..

Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe gjorde et voldsomt inntrykk på meg da jeg som 16-åring for første gang snublet over han gjennom "Jonas". Det var i norsken og læreren ba klassen om å lese første roman i videregående skole. Bjørneboes anarkisme traff 16-åringen rett i hjertet, og de neste årene var jeg systemkritiker og skeptisk til alt som liknet på autoriteter. Ikke det at noen andre merket det, jeg opponerte aldri verken mot lærere eller politi, men innerst inne luktet jeg både på kommunisme og rød valgallianse.

I dag har Bjørneboe nesten blitt borte, eller kan han vekke til liv opprøret i sønner og døtre av generasjon X? Er ikke det for galt? Gamle Bjørneboe bør fortsatt kunne trigge 16-åringer!

"Gullivers reise" av Jonathan Swift

Det er en stor misforståelse at Jonathan Swifts bok "Gullivers reise" fra 1726 er en barnebok. Swift skrev boka om Gulliver som på sine fire reiser møtte lilliputter, kjemper, gale vitenskapsmenn som brukte sine kunnskaper på en aldeles forfeilet måte samt hester som avskydde de forferdelige beistene yahooene, som på alle måter kan minne om vår egen rase, menneskene. Swift brukte satire for å pakke inn sine meninger om samfunnet, embetsverket, politikerne og de med penger og makt. Gjennom å la sin helt dra til helt andre verdener for å møte andre, kunne han la helten møte absurde situasjoner som egentlig var omskrivninger av hvordan det virkelige samfunnet var på Swift sin tid. Slik fikk en klok mann uttrykt det han ønsket å kritisere, samtidig som han slapp unna sensur og forfølgelse. Hurra for satire!

Dette leser jeg nå!

"Nattog til Lisboa" av Pascal Mercier.
En dag opplever latinlæreren på en videregående skole i Belgia en hendelse som snur oppned på livet sitt. Han treffer en ung dame som står på brua på vei til skolen, det ser ut som om ho har tenkt å hoppe. Ho viser seg å være portugisisk.
Den gamle latinlæreren som alltid har fulgt undervisninga og skolens regler til punkt og prikke, bestemmer seg for å dra til Lisboa, og forlater undervisninga mellom to timer. Uten å gi noen beskjeder. Han bare går.
Som lærer kan man fristes av mindre...

Rettskriving

Ofte mener elever at det er unødvendig pirk fra læreren sin side når man korrigerer språkfeil. Så lenge teksten er forståelig, må det være nok. Men er det nå slik? Hvordan blir det med John Carew sin nye tatovering hvor apostrofen står feil vei? Han lever vel med det, og han blir neppe en dårligere fotballspiller.. Men likevel.. Hvis man først skal tatovere seg på halsen, bør ikke rettskrivinga være korrekt?

"Siste natt i Twisted River"

Bjørneangrepet
Tre menn er hovedpersoner i romanen. En ensom ulv av en tømmerfløter, en kokk og hans sønn. Den yngste av dem, Daniel, gjør en fatal feil som tolvåring. Han overrasker sin far midt i en elskovsnatt med den ferme indianerkvinnen Jane. Hun har vanligvis svære fletter av svart hår, men denne kvelden er det store håret utslått. Idet Daniel kommer inn i rommet, ser han masse svart hår og hører stønning og lyder. Han tror faren er blitt angrepet av en diger svartbjørn og at bjørnen nå er i ferd med spise ham. Daniel griper en stekepanne av jern og slår "bjørnen" alt han klarer. Jane dør umiddelbart. Denne skjebnesvangre hendelsen sender far og sønn ut på en livslang flukt fra Janes samboer, den hensynsløse sheriffen Carl. Det er ikke først og fremst drapet han skal hevne, men at hun kunne ligge med kokken Dominic, Daniels far.

Dette er en røverhistorie av en roman. Den er tjukk, men hvem liker vel ikke gode historier? Da er det jo bare bra at boka er på over seks hundre sider. Og klarer sheriffen å innhente Dominic og Daniel noen gang? Les og se!

Krim - Jussi Adler-Olsen

Hvis man skal tjene penger på å skrive bøker, så gjøres det mest effektivt ved å skrive krim. Det er det folk vil ha, og finner du en oppskrift som virker, er det bare å kopiere den mangfoldige ganger. Slik blir det penger i kassa.
De siste åra har svensk krim solgt godt i Norge, i tillegg til Jo Nesbø selvsagt, men hva med å se til Danmark? Jussi Adler-Olsen er en forfatter å anbefale. Jeg har selv lest "Kvinnen i buret" og har hatt stor glede av den. Så hvis horisonten skal utvides, gå til Danmark og finn krim der.

Guttens drøm

HIT vil garantert guttunger i alle aldre dra - dette er utkast til TOTTENHAMs nye hjemmebane. Hvor mange tror du den vil ta, Oliver?

Vippe Knausgård av pinnen!

Da kan jeg med glede melde at det kommer en mann som visstnok skal være i stand til å vippe Knausgård av pinnen som Norges mest omtalte nålevende forfatter. Og jeg innrømmer det gjerne: Carl Frode Tiller, jeg ønsker deg titusengangervelkommen! Ikke nok med at selvopptatte Knausgård fortjener å få et hardt spark i "rævva", jeg kjenner han ikke og kan derfor strengt tatt ikke si dette.., men nynorskmannen Tiller fortjener å få oppmerksomhet. Jeg vil ha flere gode forfattere som skriver på nynorsk opp og fram. Slik vil det bli enklere å motivere ungdom til å ta nynorsk i bruk gjennom å lese, og kan hende til og med tenke en nynorsk tanke eller to. Nå ser jeg lyst på livet, spesielt med tanke på at elevene mine skal stå til eksamen! Velkommen Carl Frode Tiller, titusenganger, minst!

Apropos kunst?

Hvorfor skulle noen ønske å sende døde rotter til teatersjefer? I Norge? Er det noen spesielle stykker som er satt opp og som til de grader har proveosert fram en slik handling? Jeg kan ikke tenke meg at de norske teaterscenene har klart å provosere så veldig mange de siste hundre åra.. Om de hadde klart det i det omfanget som rottepostsenderen insinuerer, gratulerer jeg norske teaterscener. Dere har gjort et strålende stykke arbeid! På den andre sida kan det jo være en skrulling som føler seg misforstått av de samme teaterscenene som står bak stuntet. Eller når jeg tenker meg om, en kunststudent som fant ut at prosjektet med å gro ører på underarmen var tatt, så han/hun måtte finne på noe annet.. Sannsynlig.

Hva er kunst?

Det er mangt som kan bli sagt om kunst. Hvor grensene går for det som er kunst og det som ikke er det, er ofte et tema som tenner. Tenk bare selv hva elevene sier om eksperimentelle tekster: De liker ikke moderne lyrikk med fri form og nyskapte metaforer fordi disse er vanskelige å forstå, men holder en knapp på "umoderne" og tradisjonelle diktere som slavisk følger de reglene for lyrikk som ble etablert for mange hundre år siden med taktfast rim og rytme, samt streng strofisk oppbygging.
Det samme gjelder for bildekunsten, hvor de med et moderne uttrykk blir latterliggjort fordi mottakeren ikke forstår, mens de tradisjonelle, de som gjengir virkeligheten slik vi kjenner den, blir ansett som store i sin kunst.

Hva som er kunst i vår tid, er vanskelig å se på grunn av nærheten til kunsten. Gi oss litt tid, så bli alt mye enklere. Da får vi satt det hele inn i et perspektiv.

Men er det kunst å gro et øre fram på underarmen? Det er et betimelig spørsmål. Jeg er ikke sikker, men stiller meg åpen for at "hva annet kan det være?"

Mat og drikke

Jamie Oliver

ble kjeppjaga fra skoler i England da han forsøkte å servere ungene sunn mat, nå skjer det samme i USA. Hva er det som er problemet? Er det det at ungene kan få i seg kost som er sunn for kroppen, som gjør at de vokser de veiene et barn skal vokse, nemlig oppover, og ikke bare utover?
Samfunnet vil være tjent med at folk ble mer bevisst hva de putter i seg av mat og drikke, dette for å unngå overvekt og fedme, og faktisk også feilernæring,i vår rike del av verden. Sunn mat koster mer, og det er kanskje den egentlige grunnen til at skolemyndigheter ikke ønsker sunt kosthold velkommen. Man har rett og slett ikke tenkt over den langsiktige inntjeninga man får ved å lære barn hvordan man skal spise....

Uskyld av Dea Loher

En mørk januarkveld i det herrens år 2011. En lærer og 24 elever er på bytur - Nationaltheateret med ekte skuespillere på en ordentlig teaterscene. Fru Fått Nok gjorde inntrykk med å dukke opp hver gang noen i stykket fikk nok av livet og triste omstendigheter, og klatret opp på taket av Sjølmorderblokka for å gjøre ende på det hele.

Ikke lystig, men likevel veldig lærerikt!

Organdonasjon

Julie fra Ski lever fortsatt, til tross for at hun døde for ett år siden. Organdonasjon er en gjennomtenkt handling gjort av myndige mennesker. I sorgen over å miste en kjær venn og søster, kan de etterlatte tross alt vite at døden har skapt liv og glede for noen andre. Dette kalles nestekjærlighet.

Talsmann for noen som ikke selv har stemme

Pål Andre Grinderud sier takk for seg som talsmann for barn som opplever å vokse opp med forelder som er alkoholiker. I tjue år har han brukt sine egne erfaringer for å fortelle en historie som de færreste av oss opplever. Snakk om å være modig! Og takk for at noen er sterke nok til å si det som vi som regel ikke vil høre.

Ytringsfrihet

Det viser seg at det frie ord stadig vekk skaper strid og harme i verden. Det frie ord blir stort sett regnet som det som blir ytret i aviser og i demonstrasjonstog på Tahirplassen i Kairo. Men den gang ei. Det frie ord som uttrykker menneskers meninger om mangt, kan skape harme i skoleoppgaver også. Bare se på den 17-årige skoleeleven i Pakistan som nå risikerer dødsstraff fordi han angivelig har spottet profeten i en skoleoppgave.. Hvor fikk unggutten inspirasjon fra? Jo fra frittalende fettere i Norge som det nå vil utstedes arrestordre på.

Så gutter og jenter: Pass på hva dere skriver i skoleoppgaver. Sensor kan være i dårlig humør!

Klassisisme og opplysningstid -

Hva tenker dere på når jeg sier klassisisme? Å nei! Ikke mer av dette nå! Ikke flere perioder som vi må lære for at læreren skal bli fornøyd. Perioder som vi lærer om, men som vi aldri kommer til å klare å holde fra hverandre! Hva med opplysningstid? Høres det noe mer interessant ut enn klassisismen?

Jeg gleder meg til å hjelpe dere til å lære med om klassisisme og om opplysningstid! Jeg kan ikke vente med å finne fram Ludvig Holberg og Jonathan Swift, og tekster som dere trodde dere ikke kunne noe om, men som jeg er sikker på vi om noen få dager vet at "jo, men dette har jeg hørt om før!".

Ludvig Holberg og Jonathan Swift - here we come! Vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere og Niels Klim og Gulliver!

Bloggens renessansen?

Hallo igjen - long time, no see! Det kan man trygt si er tilfellet for Libebloggen. Bloggen ble opprettet i oktober 2009 for å brukes pedagogisk for klassene mine på vg1 yrkesfag. Nå er gutta store og de har gått videre..

Tida flyr i godt selskap, og tida flyr ekstra fort i godt selskap i cyber space. Hvis du ikke er med en dag eller to, en uke eller fem, for ikke å snakke om måneder og år, ja, da er løpet kjørt! Men det jeg lurer på er om det er mulig å vekke bloggen til live igjen! Er det mulig, eller ble jeg og bloggen parkert i oktober 2009, for bestandig, uten mulighet for retrett? Er ikke det en del av cyberspace sin natur - man er der ute for alltid, svirrer rundt for evig som en Laika, men uten liv. Og umulig å vekke til live igjen.

Nå er det på tide med bloggens renessanse! La bloggen fødes på ny! La moroa begynne