Hvorfor skulle noen ønske å sende døde rotter til teatersjefer? I Norge? Er det noen spesielle stykker som er satt opp og som til de grader har proveosert fram en slik handling? Jeg kan ikke tenke meg at de norske teaterscenene har klart å provosere så veldig mange de siste hundre åra.. Om de hadde klart det i det omfanget som rottepostsenderen insinuerer, gratulerer jeg norske teaterscener. Dere har gjort et strålende stykke arbeid! På den andre sida kan det jo være en skrulling som føler seg misforstått av de samme teaterscenene som står bak stuntet. Eller når jeg tenker meg om, en kunststudent som fant ut at prosjektet med å gro ører på underarmen var tatt, så han/hun måtte finne på noe annet.. Sannsynlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar