Valentinsdagen

Tror dere at valentinsdagen er en ny oppfinnelse som handelsstanden har dratt i gang for å tjene penger? Nei, slik er det faktisk ikke! En av de aller første tekstene som viser til valentinsdagen er skrevet av Geoffrey Chaucer som var en engelsk forfatter som levde i årene 1343-1400. Chaucer er mest kjent for å ha skrevet "Canterbury Tales" - en samling med kortere tekster som skal være fortellingene som et pilgrimstog fra London til Canterbury fortalte hverandre på turen for underholdningens del. Deler av denne teksten vil mange møte i løpet av norskundervisninga på vg2.

Valentinsteksten heter "The Birds Parliament" og handler om turtelduer som finner hverandre i kjærlighet i februar, og legger egg og får unger senere på våren. Allerede i middelalderen hadde man en tro på at våren ble varslet med at man fant kjærligheten, og at livet kom til å spire og gro jo nærmere sommer man kom. Det å være våryr, er med andre ord ikke en helt ny følelse.

Her er teksten:

The Parliament of Fowls

A garden saw I, full of blossomy boughs
Upon a river, in a green mead,
There as sweetness evermore enough is,
With flowers white, blue, yellow, and red,
And cold well-streams, nothing dead,
That swimming full of small fishes light,
With fins red and scales silver bright.

On every bough the birds heard I sing,
With voice of angels in their harmony;
Some busied themselves birds forth to bring;
The little coneys to here play did hie.
And further all about I could see
The dread filled roe, the buck, the hart and hind,
Squirrels, and beasts small of gentle kind.

Of instruments of strings in accord
Heard I so play a ravishing sweetness,
That God, that maker is of all and lord,
Had heard never better, as I guess.
Therewith a wind, scarcely it might be less,
Made in the leaves green a noise soft
Accordant to the fowls' song aloft.

Th'air of that place so a-temperate was
That never was grievance of hot nor cold.
There wax also every wholesome spice and grass;
No man may there wax sick nor old;
Yet was there joy more a thousandfold
Than man can tell; never would it be night,
But always clear day to any man's sight.